Delstaten Jharkhand

Jharkhand var tidligere en del av Bihar, men skilt ut som egen delstat i 2000. Her bor det 27 millioner, hvorav nærmere en tredel er adivasier, stammefolk.

Det var da også noe av ideen med å opprette delstaten at adivasifolk skulle få større råderett over samfunnsforvaltningen. Det er delte meninger om hvorvidt det har vært en suksess. Selv om delstatsministerne har vært av adivasiopprinnelse, er det få følbare endringer for vanlige folk på landsbygda.

 

Administrasjonssenteret er byen Ranchi. Det er en vanlig tettpakket indisk millionby. Befolkning anslått til 1,3 millioner innbyggere (2008), men raskt voksende. Delstaten er inndelt i et lokalt administrasjonsnivå som kalles distrikter.

 

Mesteparten av Jharkhands areal omfatter Chottanagpur-platået, omkring 700 meter over havet. Berggrunnen inneholder enorme forekomster av kull av høy kvalitet, og de kolossale dagbruddene utvinner 200 000 tonn med kull daglig! Da Jharkhand skilte lag med Bihar, havnet en betydelig del av naturressursene i den nye delstaten.

 

Men det forhindrer ikke at Jharkhand er en av Indias minst utviklede delstater. Jharkhand er på en måte et u-land innen India. I den forstand at delstaten "eksporter" sine råvarer til rikere deler av India, der foredlingen foregår. Kullet som utvinnes i Jharkhand blir til elektrisitet i helt andre delstater. Rikdommen kan nok hope seg opp hos aktørene innen industri og næringsliv, men velferdsgodene er ujevnt fordelt. Skole- og legedekningen er lav, veistandard og infrastruktur er dårlig utbygd, spesielt ute i landsbydistriktene. Korrupsjon er utbredt.

 

Jharkhand er et område som fortsatt har igjen en del jungel (”jungel” = skog på hindi), men den er krympende og oppsplittet. Det liker elefantene dårlig. Delstatens elefantbestand beveger seg tradisjonelt over gigantiske områder på sine årlige beitevandringer. Men når kullgruver og avskoging hindrer dem, hender det at enkelte dyr ”klikker”. Da får befolkningen føle på fenomenet ”gale elefanter”. JV har også hatt besøk av slike. De herjer avlingene og tramper i stykker i hus, av og til med tap av menneskeliv.

 

Det finnes fortsatt tiger i et par nasjonalparker. Men parkadministrasjonen er mangelfull, og den vesle bestanden utsatt for krypskyting.